Fakta om Cornwall

Jeg har ikke tenkt å gå Wikipedia i næringen, for selvsagt finnes det en brukbar (norsk) Wikipediaside om Cornwall. Men jeg tenkte at jeg kunne lage en komprimert versjon av den, for de som ikke måtte gidde å lese alt.

Geografi
Cornwall er det sydvestligste grevskapet i England. Et grevskap er i praksis det samme som det norske fylket. Cornwall grenser i øst til Devon - også det et grevskap, i syd til den engelske kanal, og i nord og vest til Det Keltiske Hav (dvs Atlanterhavet). Cornwall har både det sydligste (Lizard) og det vestligste (Land's End - bildet viser kysten rett utenfor Land's End) stedet i England. Det bor rundt 550.000 mennesker i området, men finnes kun én eneste by (city): Truro. Til gjengjeld finnes det en del "towns", en nyanse vi ikke har i Norge.

Fisk og tinn
Med den kyststripa Cornwall har, ville det vært merkelig om ikke området hadde vært sentral i fiskeri, og silda har vært en kilde til rikdom for rikfolkene og livreddende næring for de mange fattige. I tillegg har gruvedrift, spesielt tinngruver hatt stor betydning i området. Gruvedrift er det slutt på, men fiske bedrives selvsagt, om enn ikke i samme skala som tidligere. Det er imidlertid turisme som er viktigste næringsvei i dag. Allikevel er Cornwall av de fattigste områdene i England. Jeg husker veldig godt en B&B- vertinne fortalte oss at hun var dypt bekymret for ungdommen i området. Ifølge henne var det langt fra nok jobber til dem. Samme dame var forresten visstnok arving av opptil flere tinngruver. Men dem lønner det seg jo ikke å drive lenger, så den arven hadde null verdi for henne.

Smugling og vrakplynding
Men den lange og ville kysten har også gjort at havet hadde andre funksjoner enn bare fiske. Historisk har smugling vært en viktig næringsvei, for mange fattige direkte livsnødvendig. Likeledes er vrakplyndring også en del av områdets mindre ærerike historie. Men akkurat som smuglingen, var dette for mange fattige nødvendig for å overleve. Og plyndringen foregikk både av forliste skip (som det var rikelig av) og av skip som plyndrerne narret på grunn. Det å lage falske fyrlykter som ledet skip på skjærene var ikke uvanlig. Litt lokalhistorie om disse litt "fargerike" virksomhetene kan du lese her. Og her.

Språk
Cornwall har også fortsatt sitt eget språk, cornish, et keltisk språk i familie med f.eks. walisisk, altså rimelig ubegripelig. I dag har det nok mest kuriositetens interesse, men man prøver iherdig å holde liv i det. Wikipedia hevder forresten at språket snakkes av ca 3.500 mennesker (andre Wikipediakilder hevder 2.000), hvorav drøyt 100 snakker det flytende. Så jeg tror ikke det er noe poeng å lære seg det før man reiser hit. Cornwall heter forresten Kernow på cornish. Eget flagg har de forresten også. Sort med hvitt kors.

Nasjonalisme
Det finnes også en god del cornish nasjonalisme, en slags britisk, stolt versjon av katalanerne i Spania, men man har ikke gått like langt når det gjelder forsøk på løsrivelse så katalanerne. Men
Det Korniske Nasjonalistpartiet og Mebyon Kernow er to (små) partier som begge jobber for selvstendighet.