Dag 12: Hayle - Zennor
12.juni
Dagens tur er på 19,5 kilometer, og går gjennom St. Ives, en av de virkelig berømte plassene i Cornwall, men denne gangen er det bare en stopp på veien, for dagens endeholdeplass er Zennor. Absolutt en dag å ha forventninger til. Selvfølgelig pga St. Ives, kjent for galleriet Tate St. Ives, kunstmiljøet (pga det helt spesielle lyset, sier kunstnerne selv), de fantastiske strendene og den gjennomtrivelige landsbyen. Men siden jeg har vært der to ganger før, skal jeg haste videre mot Zennor.
Mye som ikke funket i dag
Alle dagene fram til nå har jo funket maksimalt, så en dag hvor det ikke gjorde det, måtte vel komme. Og det ble i dag. Det viste seg helt marerittaktig å finne veien ut av Hayle og ut til kyststien. Jeg var advart av guideboka, men at det skulle være så vanskelig, var jeg ikke forberedt på.
Jeg prøvde å følge guidebokas tips, men uten ett eneste veiskilt, og med et Google maps som ikke ville meg vel (det har jeg opplevd før også), ble jeg stadig ledet på ville veier. Det fantes bare et fåtall veier, og havet var ikke å se. Da jeg endelig skjønte hvor galt det var blitt (etter å ha snakket med en bonde på traktor), måtte jeg gå flere kilometer tilbake der jeg kom fra. Dette var også dagen jeg var advart om at den siste delen av turen, fra St Ives til Zennor, var den tøffeste på hele ruta - og at jeg (av en eller annen grunn) burde dra fra St Ives senest kl 12.30, noe jeg skjønte ville bli vanskelig etter den dårlige starten. Jeg hadde gått 8 kilometer uten å ha kommet noen vei egentlig, så jeg måtte bite i det sure eplet og ta en buss fra St Erth til St Ives (som bevist på bildet over). Da var jeg i rute igjen tidsmessig og hadde gått like langt som avstanden Hayle til St Ives. Sånn sett har jeg ikke "jukset".
Angrepet av måke
Vel framme i St Ives tok jeg meg en kopp kaffe og en cookie (med hvit sjokolade - mmmm). Etter en eneste bit av cookien kom det en diger jævel av en måke og nappet den rett ute av hendene mine. Den mistet den på bakken, og da kom det 5-6 måker til og sloss om godbiten. Jeg sier som Odd Børretsen: Jeg hater måker! Da var det like greit å gå videre.
Tøff tur videre
Turen fra St. Ives til Zennor skal være blant de tøffeste traseene på ruta, men også av de flotteste.
Jeg kan underskrive på det første, men ikke det siste. Turen er på 10 kilometer, og er et såkalt "Area of outstanding natural Beauty". Stien var tung og hard å gå, ikke pga mye klatring og "ups and downs", men pga veldig vanskelig underlag. Det var veldig steinete og ujevnt, og her måtte man passe på hvor man satte foten for hvert eneste skritt. Naturen var selvfølgelig vakker, men langt mindre dramatisk og spektakulær enn de fleste turene jeg har gått til nå.
Zennor landsby skal også være vel verd et besøk, til tross for at den er bitteliten (196 innbyggere!) og landsbyen er visstnok mer eller mindre bygget rundt puben Tinner’s Arms. Dette er forøvrig en pub som har en mer omfattende Wikipedia-side enn en del av landsbyene jeg besøker på turen, og har en såkalt «Grade II listing», dvs at det er en historisk, bevaringsverdig bygning. I tillegg får den 4 ½ stjerne (av 5) i The good pub guide. Absolutt et sted å besøke. Men det er dessverre ikke der jeg skal bo. Min overnatting skjer på Boswednack Manor.
Og der dukket det opp et nytt problem, for hvor i all verden var dette? Kartet jeg fikk var ubrukelig, og telefondekning fantes det ikke. Men etter mye om og men, og etter å ha spurt alle jeg så (det var ikke mange, for her var det øde!), fant jeg endelig fram. Fint rom på en veldig gammel gård, og her blir jeg nok i kveld, rent bortsett fra at jeg skal prøve å komme meg tilbake til Tinner Arms for å spise middag, for annen mat finnes ikke i mils omkrets.
Dagens tur er på 19,5 kilometer, og går gjennom St. Ives, en av de virkelig berømte plassene i Cornwall, men denne gangen er det bare en stopp på veien, for dagens endeholdeplass er Zennor. Absolutt en dag å ha forventninger til. Selvfølgelig pga St. Ives, kjent for galleriet Tate St. Ives, kunstmiljøet (pga det helt spesielle lyset, sier kunstnerne selv), de fantastiske strendene og den gjennomtrivelige landsbyen. Men siden jeg har vært der to ganger før, skal jeg haste videre mot Zennor.
Mye som ikke funket i dag
Alle dagene fram til nå har jo funket maksimalt, så en dag hvor det ikke gjorde det, måtte vel komme. Og det ble i dag. Det viste seg helt marerittaktig å finne veien ut av Hayle og ut til kyststien. Jeg var advart av guideboka, men at det skulle være så vanskelig, var jeg ikke forberedt på.
Jeg prøvde å følge guidebokas tips, men uten ett eneste veiskilt, og med et Google maps som ikke ville meg vel (det har jeg opplevd før også), ble jeg stadig ledet på ville veier. Det fantes bare et fåtall veier, og havet var ikke å se. Da jeg endelig skjønte hvor galt det var blitt (etter å ha snakket med en bonde på traktor), måtte jeg gå flere kilometer tilbake der jeg kom fra. Dette var også dagen jeg var advart om at den siste delen av turen, fra St Ives til Zennor, var den tøffeste på hele ruta - og at jeg (av en eller annen grunn) burde dra fra St Ives senest kl 12.30, noe jeg skjønte ville bli vanskelig etter den dårlige starten. Jeg hadde gått 8 kilometer uten å ha kommet noen vei egentlig, så jeg måtte bite i det sure eplet og ta en buss fra St Erth til St Ives (som bevist på bildet over). Da var jeg i rute igjen tidsmessig og hadde gått like langt som avstanden Hayle til St Ives. Sånn sett har jeg ikke "jukset".
Angrepet av måke
Vel framme i St Ives tok jeg meg en kopp kaffe og en cookie (med hvit sjokolade - mmmm). Etter en eneste bit av cookien kom det en diger jævel av en måke og nappet den rett ute av hendene mine. Den mistet den på bakken, og da kom det 5-6 måker til og sloss om godbiten. Jeg sier som Odd Børretsen: Jeg hater måker! Da var det like greit å gå videre.
Tøff tur videre
Turen fra St. Ives til Zennor skal være blant de tøffeste traseene på ruta, men også av de flotteste.
Jeg kan underskrive på det første, men ikke det siste. Turen er på 10 kilometer, og er et såkalt "Area of outstanding natural Beauty". Stien var tung og hard å gå, ikke pga mye klatring og "ups and downs", men pga veldig vanskelig underlag. Det var veldig steinete og ujevnt, og her måtte man passe på hvor man satte foten for hvert eneste skritt. Naturen var selvfølgelig vakker, men langt mindre dramatisk og spektakulær enn de fleste turene jeg har gått til nå.
Zennor landsby skal også være vel verd et besøk, til tross for at den er bitteliten (196 innbyggere!) og landsbyen er visstnok mer eller mindre bygget rundt puben Tinner’s Arms. Dette er forøvrig en pub som har en mer omfattende Wikipedia-side enn en del av landsbyene jeg besøker på turen, og har en såkalt «Grade II listing», dvs at det er en historisk, bevaringsverdig bygning. I tillegg får den 4 ½ stjerne (av 5) i The good pub guide. Absolutt et sted å besøke. Men det er dessverre ikke der jeg skal bo. Min overnatting skjer på Boswednack Manor.
Og der dukket det opp et nytt problem, for hvor i all verden var dette? Kartet jeg fikk var ubrukelig, og telefondekning fantes det ikke. Men etter mye om og men, og etter å ha spurt alle jeg så (det var ikke mange, for her var det øde!), fant jeg endelig fram. Fint rom på en veldig gammel gård, og her blir jeg nok i kveld, rent bortsett fra at jeg skal prøve å komme meg tilbake til Tinner Arms for å spise middag, for annen mat finnes ikke i mils omkrets.
Kommentarer
Legg inn en kommentar