Dag 25: Mevagissey - Par
25.juni
Dagens tur gikk til vesle Par (1.600 innbyggere), en av de få byene i Cornwall som faktisk har jernbanestasjon, det er en av de siste stoppestedene på linjen mellom London og Penzance. Det var opprinnelig meningen at jeg skulle møte Lise, kona mi, på Par jernbanestasjon, og at vi skulle gå sammen de siste dagene. Nå ble det dessverre ikke noe av, så derfor er jeg overlatt til meg selv også herfra og ut. Jeg tror nok det skal gå bra.
Det var en veldig varm tur, for været har virkelig blitt fantastisk her borte. Bra for badeturister, ikke fullt så bra for vandrere. Den første delen av turen var virkelig en utfordring i varmen. Rene berg- og dalbanen. Opp og ned, opp og ned, og veldig bratt, men det var også veldig flott natur, og havet var havblikk så langt øyet kunne se.
Nå var Par på ingen måte noen høydare av steder på turen. Jeg overnatter på en ok pub litt utenfor "sentrum", som stedet egentlig ikke har. Ellers var det lite av interesse her. Selv ikke stranda! For første gang på turen hadde jeg tenkt å bade. Men stranda innbød egentlig ikke til det. Den var litt "grisete", med masse tang langs stranda. Vannet virket liksom ikke helt rent, så jeg droppet det. Så viktig var det ikke. Det er sikkert ikke mer enn 14 grader i vannet uansett.
På veien til Par passerte jeg Pentewan, en bitteliten landsby med en temmelig diger strand (bildet over) - der har jeg badet sist jeg var her. Men ikke i dag.
Turen gikk deretter innom ett av stedene jeg gledet meg til å se, nemlig Charlestown. Som guideboka mi sier: "One of the lovelier spots on the hole path, the unspoilt harbour village of Charlestown". Den er så autentisk at den er en av de mest brukte kulissene i Poldark, der den spiller rollen som både Charlestown, Truro og Falmouth. Etter å ha vært der, må jeg si at de ha vært svært kreative med fotovinkler for å få Charlestown til å virke som et sted av en viss størrelse, for det var det virkelig ikke. Men jeg spiste en god lunsj der.
Funfacts om Par
Som mange av de andre stedene på turen, har også Par havn (Par betyr forresten nettopp «havn» på cornish) hatt stor betydning som utskipningshavn for Cornwalls skatter – tinn og kobber. Da det tok slutt på disse mineralene, var det et annet lokalt produkt som overtok skipslogistikken, nemlig såkalt «china clay». På norsk heter det kaolinitt, som ikke jeg vet hva er, men det brukes visstnok til papirproduksjon. Hvis noen vil ha den kjemiske formelen, så finner du den på Wikipedia. Denne trafikken pågikk helt til 2007, og da ble det nærmest slutt på all kommersiell virksomhet i havnen.
Dagens tur gikk til vesle Par (1.600 innbyggere), en av de få byene i Cornwall som faktisk har jernbanestasjon, det er en av de siste stoppestedene på linjen mellom London og Penzance. Det var opprinnelig meningen at jeg skulle møte Lise, kona mi, på Par jernbanestasjon, og at vi skulle gå sammen de siste dagene. Nå ble det dessverre ikke noe av, så derfor er jeg overlatt til meg selv også herfra og ut. Jeg tror nok det skal gå bra.
Det var en veldig varm tur, for været har virkelig blitt fantastisk her borte. Bra for badeturister, ikke fullt så bra for vandrere. Den første delen av turen var virkelig en utfordring i varmen. Rene berg- og dalbanen. Opp og ned, opp og ned, og veldig bratt, men det var også veldig flott natur, og havet var havblikk så langt øyet kunne se.
Nå var Par på ingen måte noen høydare av steder på turen. Jeg overnatter på en ok pub litt utenfor "sentrum", som stedet egentlig ikke har. Ellers var det lite av interesse her. Selv ikke stranda! For første gang på turen hadde jeg tenkt å bade. Men stranda innbød egentlig ikke til det. Den var litt "grisete", med masse tang langs stranda. Vannet virket liksom ikke helt rent, så jeg droppet det. Så viktig var det ikke. Det er sikkert ikke mer enn 14 grader i vannet uansett.
På veien til Par passerte jeg Pentewan, en bitteliten landsby med en temmelig diger strand (bildet over) - der har jeg badet sist jeg var her. Men ikke i dag.
Turen gikk deretter innom ett av stedene jeg gledet meg til å se, nemlig Charlestown. Som guideboka mi sier: "One of the lovelier spots on the hole path, the unspoilt harbour village of Charlestown". Den er så autentisk at den er en av de mest brukte kulissene i Poldark, der den spiller rollen som både Charlestown, Truro og Falmouth. Etter å ha vært der, må jeg si at de ha vært svært kreative med fotovinkler for å få Charlestown til å virke som et sted av en viss størrelse, for det var det virkelig ikke. Men jeg spiste en god lunsj der.
Funfacts om Par
Som mange av de andre stedene på turen, har også Par havn (Par betyr forresten nettopp «havn» på cornish) hatt stor betydning som utskipningshavn for Cornwalls skatter – tinn og kobber. Da det tok slutt på disse mineralene, var det et annet lokalt produkt som overtok skipslogistikken, nemlig såkalt «china clay». På norsk heter det kaolinitt, som ikke jeg vet hva er, men det brukes visstnok til papirproduksjon. Hvis noen vil ha den kjemiske formelen, så finner du den på Wikipedia. Denne trafikken pågikk helt til 2007, og da ble det nærmest slutt på all kommersiell virksomhet i havnen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar