Dag 26: Par - Polperro
26.juni
Dagens tur fra Par til Polperro er en av de fem-seks etappene som er blitt beskrevet som en av de aller hardeste. Litt usikker på hvordan det skal måles, men jeg er villig til å gi dem rett. Jeg tror dette har vært den aller tøffeste turen til nå. Den var på 25 km, den tok seks timer, og den ligger på tredjeplass av alle etappene når det gjelder høydemeter. Og den desidert tøffeste biten var den siste halvparten. I tillegg var det den varmeste dagen av alle. Så ja, dette var tøft.
Men det var virkelig fint. Pga godværet var det jo helt fantastisk sikt så langt øyet kunne se. Faktisk kunne jeg på store deler av turen se helt tilbake til Cornwalls (og Englands) sydligste punkt, Lizard Point, som ligger hele sju dagsetapper unna.
Den første halvparten var lettgått og vakker, og endte opp i den veldig fine landsbyen Fowey (uttales Foi), som en gang i tiden (1500-1600-tallet) var en stor og viktig havneby. Den ble rett og slett utkonkurrert av Plymouth, og selv om den hadde en liten renessanse som transporthavn for et par hundre år siden, var dette ikke av varig art. Men mitt eneste ærend i Fowey, var å sette meg på den lille fergen over elven og til Polruan. Og det var derfra det ble utfordrende. Berg- og dalbane med noen ordentlig tøffe stigninger, og tilsvarende nedstigninger. Men hele tiden flott natur og mye å se på. Det var et utrolig velkomment syn da Polperro plutselig dukket opp rundt svingen (bildet over).
Med sine snaue 2.500 innbyggere er den nå mest en typisk cornish fiske- og turistlsndsby, og er kjent som en av de virkelige perlene i Cornwall. En viss størrelse eskal det også være stedet, med over 5.000 innbyggere, men tror nok man regner med en del omland i dette tallet, for landsbyen er ikke stor. Også Polperro har en rik historie med smugling og skipskapring. Her gikk det i te, gin, brandy og tobakk, stort sett smuglet inn fra Guernsey. Kaprerne hadde forøvrig et mer eller mindre offisielt godkjenningsstempel. De hadde lov til å kapre franske båter og beholde lasten! Godkjent av marinen! Disse ganske spenstige næringsveiene er etterhvert blitt erstattet av turisme.
Dagens tur fra Par til Polperro er en av de fem-seks etappene som er blitt beskrevet som en av de aller hardeste. Litt usikker på hvordan det skal måles, men jeg er villig til å gi dem rett. Jeg tror dette har vært den aller tøffeste turen til nå. Den var på 25 km, den tok seks timer, og den ligger på tredjeplass av alle etappene når det gjelder høydemeter. Og den desidert tøffeste biten var den siste halvparten. I tillegg var det den varmeste dagen av alle. Så ja, dette var tøft.
Men det var virkelig fint. Pga godværet var det jo helt fantastisk sikt så langt øyet kunne se. Faktisk kunne jeg på store deler av turen se helt tilbake til Cornwalls (og Englands) sydligste punkt, Lizard Point, som ligger hele sju dagsetapper unna.
Den første halvparten var lettgått og vakker, og endte opp i den veldig fine landsbyen Fowey (uttales Foi), som en gang i tiden (1500-1600-tallet) var en stor og viktig havneby. Den ble rett og slett utkonkurrert av Plymouth, og selv om den hadde en liten renessanse som transporthavn for et par hundre år siden, var dette ikke av varig art. Men mitt eneste ærend i Fowey, var å sette meg på den lille fergen over elven og til Polruan. Og det var derfra det ble utfordrende. Berg- og dalbane med noen ordentlig tøffe stigninger, og tilsvarende nedstigninger. Men hele tiden flott natur og mye å se på. Det var et utrolig velkomment syn da Polperro plutselig dukket opp rundt svingen (bildet over).
Med sine snaue 2.500 innbyggere er den nå mest en typisk cornish fiske- og turistlsndsby, og er kjent som en av de virkelige perlene i Cornwall. En viss størrelse eskal det også være stedet, med over 5.000 innbyggere, men tror nok man regner med en del omland i dette tallet, for landsbyen er ikke stor. Også Polperro har en rik historie med smugling og skipskapring. Her gikk det i te, gin, brandy og tobakk, stort sett smuglet inn fra Guernsey. Kaprerne hadde forøvrig et mer eller mindre offisielt godkjenningsstempel. De hadde lov til å kapre franske båter og beholde lasten! Godkjent av marinen! Disse ganske spenstige næringsveiene er etterhvert blitt erstattet av turisme.
Kommentarer
Legg inn en kommentar