Morten går Cornwall

I dag skal jeg ikke gå et skritt, hvis jeg kan unngå det. Det blir drosje fra hotell til Plymouth jernbanestasjon. Tog til Paddington/ London. Flytog til Heathrow. Fly til København, deretter fly til Kjevik. Og så satser jeg på å bli møtt av familie med bil og bli kjørt til hytte til Grimstad. Gleder meg til det.

28.juni. Dagens etappe er på 21 km og er den aller siste. Jeg er framme. Fire ukers gåing er over, og endeholdeplassen, Plymouth , er reisens desidert største by. Den er faktisk en BY (med 260.000 innbyggere), for ifølge Wikipedia er Cornwalls eneste by Truro, og siden den ligger i innlandet, har den ikke ligget på min rute. Til gjengjeld er jeg ikke lenger i Cornwall, for Plymouth er rett over grensen til Devon. Og da er det slutt. Jeg er ferdig. Jeg har gjennomført. Jeg har gått hele ruta fra Bude til Plymouth. Hele Cornwall coast path. Jeg har gått - ifølge Runkeeper - hele 593 kilometer! Jeg er stolt, varm og glad. Og ganske sliten. Dagens etappe var vel først og fremst en tålmodighetsprøve, for det handlet jo strengt tatt mest om å komme i mål. Men deler av turen var riktig fin også. Fra Crafthole måtte jeg gå noen alternative traseer for å finne kyststien, men fra jeg fant den og fram til de to bittesmå tvillinglandsbyene Caesand og Kingsand, var det mye flott å se. Lang...

27.juni I dagens 21 kilometer lange etappe var det egentlig Portwrinkle som var målet, men de som har booket overnattingene mine, greide visst ikke å finne noen plass til meg der. Derfor ble det det nesten ikke omtalte stedet Crafthole i stedet, et sted det knapt finnes info om noe sted. Men stedet har heldigvis en pub, med det kule navnet Finnygook Inn, postkontor, butikk og et metodistkapell. Dette trodde jeg ihvertfall, men puben var under oppussing og postkontoret og butikken var den samme. Her har de ikke post i butikk, men butikk i post. Og så har de Little Fox Hotel, der jeg skal bo, og det viste seg å ligge skikkelig på landet. Ikke var det mange gjester heller. Stille og rolig, med andre ord. Men kanskje var det greit å bytte sted. For Portwrinkle har faktisk ingen butikker. Hva med turen da? Dette er heller ikke en tur som kommer på topp 10, men den første delen, fra Polperro til Looe , var absolutt godkjent. Og Looe, som er delt i to deler, østre og vestre, ...

26.juni Dagens tur fra Par til Polperro er en av de fem-seks etappene som er blitt beskrevet som en av de aller hardeste. Litt usikker på hvordan det skal måles, men jeg er villig til å gi dem rett. Jeg tror dette har vært den aller tøffeste turen til nå. Den var på 25 km, den tok seks timer, og den ligger på tredjeplass av alle etappene når det gjelder høydemeter. Og den desidert tøffeste biten var den siste halvparten. I  tillegg var det den varmeste dagen av alle. Så ja, dette var tøft. Men det var virkelig fint. Pga godværet var det jo helt fantastisk sikt så langt øyet kunne se. Faktisk kunne jeg på store deler av turen se helt tilbake til Cornwalls (og Englands) sydligste punkt, Lizard Point, som ligger hele sju dagsetapper unna. Den første halvparten var lettgått og vakker, og endte opp i den veldig fine landsbyen  Fowey  (uttales Foi), som en gang i tiden (1500-1600-tallet) var en stor og viktig havneby. Den ble rett og slett utkonkurrert av Plymouth, o...

25.juni Dagens tur gikk til vesle Par (1.600 innbyggere), en av de få byene i Cornwall som faktisk har jernbanestasjon, det er en av de siste stoppestedene på linjen mellom London og Penzance. Det var opprinnelig meningen at jeg skulle møte Lise, kona mi, på Par jernbanestasjon, og at vi skulle gå sammen de siste dagene. Nå ble det dessverre ikke noe av, så derfor er jeg overlatt til meg selv også herfra og ut. Jeg tror nok det skal gå bra. Det var en veldig varm tur, for været har virkelig blitt fantastisk her borte. Bra for badeturister, ikke fullt så bra for vandrere. Den første delen av turen var virkelig en utfordring i varmen. Rene berg- og dalbanen. Opp og ned, opp og ned, og veldig bratt, men det var også veldig flott natur, og havet var havblikk så langt øyet kunne se. Nå var Par på ingen måte noen høydare av steder på turen. Jeg overnatter på en ok pub litt utenfor "sentrum", som stedet egentlig ikke har. Ellers var det lite av interesse her. Selv ikke str...

24.juni En sårt tiltrengt hviledag etter å ha gått seks dager på rad. Nå gjenstår kun fire dagsturer, og to av dem, bl a i morgen, skal være blant de hardeste av dem alle. Men akkurat det ble jo sagt om de 4-5 første turene også. Det som imidlertid kan bli en utfordring i de kommende dagene, er det altfor fine, og varme, været. Ihvertfall hvis man skal dømme etter dagen i dag (og værmeldingen antyder at det kam man gjøre). Mevagissey Fest Week Dagen i dag var også starten på en hel ukes festival, og siden været var strålende, og det er en fridag, var det sinnssykt mye mennesker i den lille landsbyen. Det hele startet med et båtrace, som var temmelig merkelig. En masse forskjellige båter, stort sett fiskebåter, var pyntet med masser av flagg og vimpler, stappet fullt av folk som festet. Da det endelig begynte, startet de ikke engang samtidig og eksakt hvor de skulle kjøre og hvor mange runder, fikk ihvertfall ikke jeg med meg, så jeg ga meg før noen var i mål. Men stor folkefest,...

23.juni Dagens etappe var på 21 kilometer, og dette var virkelig en avde flotteste turene på lenge. Den første halvparten, dvs ca fram til Gorran Haven , hevdes av guideboka mi å være "one of the prettiest in southern Cornwall". Gorran Haven er til gjengjeld en av de få landsbyene langs ruta som IKKE HAR EN PUB! Jeg kan underskrive på at turen virkelig var flott. Grønt og vakkert, skyfri himmel, sol og varmt, og en perlerad av flotte strender. Spiste lunsj i Gorran Haven. Bokstavelig talt på den bittelille stranda. Deilig krabbesandwich i solsteika. Turen derfra til Mevagissey  (bildet) var relativt enkel, og guideboka beskriver den som en "picturesque stroll". Kan underskrive på det også. Men i varmen ble det litt tungt mot slutten. Og da er jeg framme i Mevagissey, en av landsbyperlene i Cornwall. Sikkert et bra sted å feire St Hans, hvis de feirer slikt her borte. Det ser ikke slik ut, men til gjengjeld har de sin egen fest, en hel uke, faktisk. Mevagiss...