Oppsummering av mine fire Cornwalluker og tips til andre som har lyst

Aller først: Jeg har hatt en fantastisk ferie i Cornwall. Fire uker med storslåtte naturopplevelser, og turen har overgått selv mine skyhøye forventninger. Dette er definitivt et minne for livet, og absolutt noe jeg kunne tenkt meg å gjøre igjen. Englands kyst er jo fortsatt ganske lang, og det skal faktisk finnes kyststi absolutt hele veien. (Faktisk har jeg allerede begynt å tenke på en oppfølger….)

Bagasjetransport og overnattingsbooking

Vandrere som kun skal ha en natts overnatting hvert sted, er ikke de mest populære gjestene på B&B’ene. De vil gjerne ha folk som blir flere netter. Derfor er det vanskelig å arrangere dette selv. Jeg har på tidligere Cornwallreiser bestilt overnatting selv, og det var faktisk mye jobb. Derfor anbefaler jeg varmt å benytte et firma som organiserer slikt. Det finnes flere selskaper som hjelper med booking og bagasjetransport fra sted til sted. Jeg brukte letsgowalking.com, og det fungerte strålende. De har en del standardiserte forslag til reiseruter, men du kan tilpasse det selv. Men forslagene deres er gode, og består av dagsmarsjer på fornuftig lengde. Min tur hadde en snittlengde på rundt to mil om dagen. For meg var det passe. Hver ettermiddag ankom jeg en B&B (eller en pub, et «inn», eller et lite hotell), og da hadde bagasjen min allerede ankommet. Flott opplegg som anbefales på det varmeste. Og selv om kvalitet og størrelse på rommene varierte, var alt sammen helt OK eller bedre.

Hva skal du ha på deg og med deg?

Godt skotøy er helt avgjørende. Jeg gikk med gode, solide – og godt inngåtte – fjellstøvler. Ankelstøtte er vesentlig, for det er ulendt terreng å gå i. Vandrestaver er nesten like påkrevet. Akkurat det satt litt langt inne hos meg, for jeg har syntes at det ser ganske tåpelig ut. Men på denne turen var de til uvurderlig hjelp. De hjelper oppover, de hjelper nedover, og de hjelper faktisk også i partier som er tilgrodd av vegetasjon – og det er en del slike områder. Det tok ikke mange kilometer før jeg priste meg lykkelig over å ha gått til innkjøp av vandrestaver, og jeg snakket med flere vandrere uten staver som angret bittert på at de ikke hadde det. En god dagstursekk må du jo også ha. Bruk hoftestroppene, så merker du nesten ikke vekten. Den må ha plass til klesskift, regntøy, nistemat, og bør ha to sidelommer til vannflasker. Ideelt sett med et opplegg som gjør at du får fatt i vannflaskene uten å måtte ta av deg sekken, men det hadde ikke min. Regntøy. Selvfølgelig må du ha godt regntøy, for dette er tross alt England, og der regner det. På den annen side er Cornwall det området i England som har best vær. Jeg var ekstremt heldig med været på min tur, med bare halvannen dag regn på fire uker. Men jeg tror knapt det finnes godt nok regntøy når det først regner. Jeg har i hvert fall aldri vært så våt som jeg var den første dagen med regn, til tross for nytt og presumptivt godt regntøy. Sørg også for å ha regntrekk til sekken, og en vanntett pose inni sekken, der du kan oppbevare slikt som ikke skal bli vått. Kart, kamera, mobiltelefon etc.

Ta med niste og masse vann

Det finnes masse steder på veien der du kan få kjøpt deg lunsj. Men jeg anbefaler allikevel at du tar med matpakke, for det er slett ikke sikkert du finner en butikk eller kafe akkurat når du trenger mat. Noen ganger kan det være svært langt imellom «matstasjonene». Dessuten er det ingen kafe som kan konkurrere med opplevelsen av å sitte på en stein i klippene og spise en matpakke med den fabelaktige utsikten Cornwall har å by på. Maten smaker rett og slett bedre.

Vann må du også ha med. Rikelig. Jeg hadde med halvannen liter hver dag, og det var i hvert fall ikke for mye. I tillegg benyttet jeg ofte anledningen til å kjøpe kald drikke på veien der det var mulig. En iskald Cola er vidunderlig etter noen timer på kyststien. Jeg pleide å kjøpe med meg noen sandwicher eller en cornish pasty (et bakverk de er stolte av i Cornwall, det er en innbakt sak med alskens fyll inni). Mange B&B’er kan også lage en nistepakke til deg, hvis du sier fra dagen før.

Kart, reisebøker og Google maps

I utgangspunktet skal det være lett å finne veien. Går du turen fra Bude i nord, skal du alltid ha havet på høyre side. Går du fra Plymouth skal du ha havet på venstre side. Men i praksis er det ikke fullt så enkelt. Store deler av turen er det riktig nok umulig å gå feil. Der går stien tett på og godt synlig ytterst ved klippene, men når stien av ymse grunner må ta avvikere pga uframkommelighet ytterst ved klippene, når du går gjennom landsbyer, når den går parallelt med store strender, ja da kan det tidvis være problematisk. Jeg trodde i utgangspunktet at stien var svært godt merket og skiltet, men opplevde dessverre at det er slett ikke tilfellet overalt. Flere ganger havnet jeg skikkelig på avveier.

Så i tillegg til å være ordentlig årvåken mht skilting, MÅ du ha en god reisebeskrivelse og et godt kart. Selv anbefaler jeg boka Cornwall Coast Path (www.trailblazer-guides.com) med detaljert beskrivelse av hele ruta mellom Bude og Plymouth. Den inneholder et hundretall detaljerte kart i tillegg til en beskrivelse av nesten alt av butikker, restauranter og overnattingssteder på ruta. Du trenger også gode kart. Jeg hadde et par kartbøker (Walking the south west coast path, vol. 1 Minehad to St Ives og vol 2 St. Ives to Plymouth) med målestokk 1:25.000. (www.cicerone.co.uk). Det syntes ikke jeg var detaljert nok.

Hva med Google maps? Glem det. To årsaker: Google maps er ikke spesielt bra på stier, den konsentrerer seg om veier. Men enda viktigere: Du har ikke dekning. Overraskende store deler av ruta vil du være uten mobildekning. Da er det ikke mye hjelp i Google maps.

Ta en prat med legen

Selvfølgelig må du trene deg opp i god tid. Du må ha mange mil i beina før du begir deg ut på dette, men det er tvilsomt at du greier å trene på 2 mil om dagen. I hvert fall greide ikke jeg det. Noe av det lureste jeg gjorde, var å ta en prat med både fastlege og fysioterapeut før jeg dro. Der fikk jeg nyttig informasjon om bl.a uttøyning etter turen, og også noen anbefalte medisiner mot muskelsmerter. Dette gjorde at jeg ikke hadde fysiske problemer på turen i det hele tatt. Riktignok var jeg ofte utslitt etter en dagstur og hadde småvondt både her og der, men neste morgen var jeg faktisk fit for fight og klar som et egg for nye mil. Dessuten er Tigerbalsam en god venn mot ømme muskler. Du trenger selvsagt også et lite medisinskap med plaster, gnagsårpaster, solkrem (når det er sol, finnes det knapt skygge ute på klippene) etc. Sørg også for å ha noe salve for å unngå svettegnagsår i skritt og på lårene.

Hva trenger du av klær?

Når du har bagasjetransport, kan du jo ta med deg en del klesskift, og det vil du ha bruk for. Men nok klær til å stille i nytt rent antrekk hver dag, får du neppe til. Samme hva slags vær du har, vil du antagelig oppleve at det blir varmt å gå, og at du svetter mye. Et antall tekniske T-skjorter er nødvendig, et par gode tur-shorts er like viktig, for du kommer nok til å bruke langbukser ganske lite. En god, tynn vindjakke er viktig, langt viktigere enn varme gensere. Men ta med det. Ta også med vaskepulver, for du får behov for å vaske opp litt klær på veien. Kanskje er du heldig og får ordnet klesvask på B&B’en. Der du ikke får det, er en klessnor og klyper også smart. Du vil ikke finne Biotex  el.l. noe sted på ruten, så ta med noen porsjonsposer av dette hjemmefra.

Det engelske «cuisine»

Engelsk mat er definitivt ikke stor matkunst, ikke er det spesielt sunt heller. Det er til gjengjeld ganske kraftig. Frokostene er det du får inkludert i B&B’ene, og de byr stort sett på det samme: Full English breakfast (stekt egg, bacon, tomatbønner, sopp, stekte tomater etc) eller varianter av dette. I tillegg er det alltid et utvalg av frokostblandinger og hvit eller brun toast samt syltetøy. Noen byr også på frukt og yoghurt. Jeg startet med Full English de første dagene, men skjønte fort at dette ville jeg ikke orke å spise hver morgen i fire uker, så etter hvert valgte jeg lettere og enklere mat. Ofte bare frokostblandinger og toast med syltetøy, og alltid frukt hvis de hadde det. Et par steder bød de også på havregrøt, og det anbefaler jeg virkelig som start på dagen. Kaffe og te får du selvsagt også, samt juice, men melk kan du bare glemme. Det har de visste ikke der borte, bortsett fra litt til frokostblandingen og teen. Ingen ser ut til å drikke det.

Hva med middagene?

Selv de aller minste stedene har du mulighetene til å få deg et middagsmåltid. Mange steder har et godt utvalg restauranter, enkelte landsbyer byr til og med på kostbare luksusrestauranter. Men ellers blir det nok mye pubmat, som ikke er så veldig mye mer variert enn frokostene. Det handler svært ofte om pommes frites, som serveres til nesten alt. Fish ‘n chips er en selvfølgelighet omtrent overalt. Du vil alltid kunne få deg en eller annen pastarett, burger og pizza, og de har ofte en form for indisk rett. Men det er overraskende lite og uspennende sjømat til å være i et område som til de grader handler om hav og sjø.

En del steder finner du også veldig bra indiske restauranter. Sushi hadde jeg lyst på, men fant ikke et eneste sted som hadde det. Det aller beste måltidet jeg spiste var i lille Port Isaac, der jeg kostet på meg en ordentlig skalldyrfest, med reker, scampi, sjøkreps, østers, hummer og sikkert mye mer også. Veldig godt, men gjorde også et stort innhogg i feriebudsjettet. Ellers finnes det noen riktig gode indiske restauranter på de største stedene. Anbefales varmt.

Hva koster moroa?

Den største kostnaden er opplegget med overnatting og bagasjetransport. Jeg reiste alene, og det er noe dyrere enn hvis dere er flere. Da betalte jeg ca 1200 kr døgnet (med frokost). Nistepakke og vann får du for mellom 50 og 100 kroner. Lunsj på kafe underveis får du til under 150 kroner med drikke. Middag på pub og rimelige restauranter for du for under 200 kroner med drikke.

Reisen til Cornwall kan gjøres på flere måter. Jeg tok fly til London, og tog og buss videre. Fly kan jo bli ganske billig for tiden, tog i England er derimot ikke spesielt billig, minst like dyrt som hjemme i Norge, mens bussen er overraskende billig. Dessuten er det jo veldig billig å gå!

Hvordan kommer du til Cornwall?

Ta fly til London, og tog derfra. Fra Paddington går toget helt til Penzance, nesten så langt sydvest som du kommer. Penzance ligger også veldig gunstig til for å dra til mange av de fineste stedene på turen. Land’s End, St. Ives, St Michael’s Mount, for å ha nevnt noen. Velger du et annet startpunkt enn Penzance, må du nok ta en eller annen buss. Enten direkte fra London eller fra en togstopp på veien, trolig Reading eller Exeter. Hvis du, som meg, ønsker å starte helt nord i Cornwall og gå sydover, tar du toget til Exeter, og buss derfra til Bude. Det er forøvrig ordentlig stas å ta disse regionsbussene. De har to etasjer, og å oppleve den engelske landsbygda fra annen etasje i en slik buss er en flott reiseopplevelse.

Da ønsker jeg deg god reise. Skulle du ønske mer informasjon treffes jeg på mail.