Dag 13: Zennor - St. Just
13. juni.
Turen er på 17,5 kilometer og går innom en rekke småsteder; Gurnar’s Head, Morvah, Pendeen, Trewallard, Botallack. Levant Mine og Cape Cornwall. Dette var ihvertfall hva jeg trodde på forhånd. Når jeg nå er i mål etter det som var en helt fantastisk tur, kan jeg opplyse at jeg gikk 24 kilometer og brukte 6 1/2 time på moroa. For det var moro, men også slitsomt.
I motsetning til gårsdagen som var trøblete på mamge måter og i tillegg ikke hadde de helt store naturopplevelsene, var dette en dag med masse fint å se. Det var en ny runde med Cornwall slik jeg liker det; høye, dramatiske klipper, dype grotter og små idylliske strender klemt inne mellom klippene. I tillegg var det nesten en historietime i engelske gruvehistorie, for i dag passerte jeg en masse flotte gjenlevninger av områdets stolte, men dramatiske gruvehistorie, stort sett tinn, og tidsvis også kobber.
Levant Mine er en av gruvene som spilte en viktig rolle i Poldark, og et fantastisk byggverk ytterst på klippene.
Cape Cornwall passerte jeg mot slutten av turen, en fantastisk liten halvøy, og inntil for 200 år siden ble det ansett som å være det vestligste punktet i England, noe som viste seg å være feil, og tittelen ble overtatt av Land’s End. Men i dag regnes allikevel Cape Cornwall som «The connoisseur’s Land’s End», og sies å være alt det Land’s End burde ha vært. Her tenker man trolig på at Cape Cornwall ikke har noen av kitsch’en som Land’s End dessverre har litt for mye av.
I St. Just skal jeg forøvrig bo på The Commercial Hotel. Har fått det minste rommet til nå, men ellers et helt greit sted å bo, og St Just er faktisk en sjarmerende liten landsby en halvtimes hard gange fra Cape Cornwall.
Turen er på 17,5 kilometer og går innom en rekke småsteder; Gurnar’s Head, Morvah, Pendeen, Trewallard, Botallack. Levant Mine og Cape Cornwall. Dette var ihvertfall hva jeg trodde på forhånd. Når jeg nå er i mål etter det som var en helt fantastisk tur, kan jeg opplyse at jeg gikk 24 kilometer og brukte 6 1/2 time på moroa. For det var moro, men også slitsomt.
I motsetning til gårsdagen som var trøblete på mamge måter og i tillegg ikke hadde de helt store naturopplevelsene, var dette en dag med masse fint å se. Det var en ny runde med Cornwall slik jeg liker det; høye, dramatiske klipper, dype grotter og små idylliske strender klemt inne mellom klippene. I tillegg var det nesten en historietime i engelske gruvehistorie, for i dag passerte jeg en masse flotte gjenlevninger av områdets stolte, men dramatiske gruvehistorie, stort sett tinn, og tidsvis også kobber.
Levant Mine er en av gruvene som spilte en viktig rolle i Poldark, og et fantastisk byggverk ytterst på klippene.
Cape Cornwall passerte jeg mot slutten av turen, en fantastisk liten halvøy, og inntil for 200 år siden ble det ansett som å være det vestligste punktet i England, noe som viste seg å være feil, og tittelen ble overtatt av Land’s End. Men i dag regnes allikevel Cape Cornwall som «The connoisseur’s Land’s End», og sies å være alt det Land’s End burde ha vært. Her tenker man trolig på at Cape Cornwall ikke har noen av kitsch’en som Land’s End dessverre har litt for mye av.
I St. Just skal jeg forøvrig bo på The Commercial Hotel. Har fått det minste rommet til nå, men ellers et helt greit sted å bo, og St Just er faktisk en sjarmerende liten landsby en halvtimes hard gange fra Cape Cornwall.
Kommentarer
Legg inn en kommentar