Dag 18: Porthleven - Lizard
19.juni
Ny dag med nye utfordringer. Dagens tur bød på tjukk tåke, så mye yr at full regndress måtte på, og ikke minst en stengt sti der "omkjøringen" var svært dårlig skiltet. Jeg fulgte lokalbefolkningens forslag om heller å ta en litt improvisert rute over jordene, mens alle andre som lurte fulgte den ubegripelige offisielle versjonen. Jeg vet ikke hvem som gjorde riktig, for jeg så aldri de andre igjen. Selv måtte jeg imidlertid krysse jorder med litt skumle kuer og okser og også noen piggtrådgjerder. Så begynte det å yre, og det så mye at jeg iførte meg regndressen igjen. Og så kom tåka. Mye tettere enn i går, og lange strekninger hørte jeg havet men så det ikke. Men stien så jeg godt, så ingen fare. Jeg fant forøvrig ut at regnjakka mi ikke puster, jeg var våtere inni jakke enn utenpå, så da jeg kom til Mullion Cove, ble det nytt klesskifte, nå tilbake til det jeg hadde startet med.
Men tåka ga seg ikke. Det var fortsatt svært lite sikt. Noe som var veldig synd, for akkurat denne etappen hadde jeg gledet meg til, den er en av de virkelig spektakulære traseene på hele ruta. Mullion Cove fikk jeg imidlertid sett, ihvertfall sånn noenlunde. Det er en bitteliten havn, nesten helt innkapslet i en diger molo, veldig pittoresk plass. Landsbyen Mullion ligger tilbaketrukket fra stranden, men dit gikk jeg ikke.
Jeg var skeptisk til om jeg om jeg i det hele tatt ville se noe til Kynance Cove, som jeg hevder er verdens vakreste strand (riktignok ikke spesielt faktabasert, og uten at jeg har all verdens sammenlikningsgrunnlag). Men da jeg kom dit, hadde tåka i stor grad lettet, og det var virkelig helt fantastisk der, selv uten fullgod sikt. (Bildet over). Jeg unnet meg en iskald Cola på strandkafeen.
Neste (og siste) stopp er Lizard. Dette er Englands sydligste punkt, og har, slik jeg husker det fra sist jeg var der, en slags bohemaktig feeling over seg. En kul plass. Hotellet jeg bor på, The Caerthillian var fint, trangt og rart, og drevet av en ganske hippie-aktig fyr, som faktisk ikke visste at i dag er første VM-kamp for England. Antagelig eneste engelskmann som ikke visste det.
Ny dag med nye utfordringer. Dagens tur bød på tjukk tåke, så mye yr at full regndress måtte på, og ikke minst en stengt sti der "omkjøringen" var svært dårlig skiltet. Jeg fulgte lokalbefolkningens forslag om heller å ta en litt improvisert rute over jordene, mens alle andre som lurte fulgte den ubegripelige offisielle versjonen. Jeg vet ikke hvem som gjorde riktig, for jeg så aldri de andre igjen. Selv måtte jeg imidlertid krysse jorder med litt skumle kuer og okser og også noen piggtrådgjerder. Så begynte det å yre, og det så mye at jeg iførte meg regndressen igjen. Og så kom tåka. Mye tettere enn i går, og lange strekninger hørte jeg havet men så det ikke. Men stien så jeg godt, så ingen fare. Jeg fant forøvrig ut at regnjakka mi ikke puster, jeg var våtere inni jakke enn utenpå, så da jeg kom til Mullion Cove, ble det nytt klesskifte, nå tilbake til det jeg hadde startet med.
Men tåka ga seg ikke. Det var fortsatt svært lite sikt. Noe som var veldig synd, for akkurat denne etappen hadde jeg gledet meg til, den er en av de virkelig spektakulære traseene på hele ruta. Mullion Cove fikk jeg imidlertid sett, ihvertfall sånn noenlunde. Det er en bitteliten havn, nesten helt innkapslet i en diger molo, veldig pittoresk plass. Landsbyen Mullion ligger tilbaketrukket fra stranden, men dit gikk jeg ikke.
Jeg var skeptisk til om jeg om jeg i det hele tatt ville se noe til Kynance Cove, som jeg hevder er verdens vakreste strand (riktignok ikke spesielt faktabasert, og uten at jeg har all verdens sammenlikningsgrunnlag). Men da jeg kom dit, hadde tåka i stor grad lettet, og det var virkelig helt fantastisk der, selv uten fullgod sikt. (Bildet over). Jeg unnet meg en iskald Cola på strandkafeen.
Neste (og siste) stopp er Lizard. Dette er Englands sydligste punkt, og har, slik jeg husker det fra sist jeg var der, en slags bohemaktig feeling over seg. En kul plass. Hotellet jeg bor på, The Caerthillian var fint, trangt og rart, og drevet av en ganske hippie-aktig fyr, som faktisk ikke visste at i dag er første VM-kamp for England. Antagelig eneste engelskmann som ikke visste det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar