Dag 19: Lizard - Coverack
19.juni
Da forlater jeg Lizard, og beveger meg de 18 kilometerne til Coverack.
Turen startet med tjukk tåke og yr, så jeg iførte meg full regnhyre, og var rimelig pessimistisk. Tåkeluren hadde jeg hørte i hele natt, og da jeg passerte tårnet som tutet ut to ganger i minuttet, var det ikke rare sikten. Men ting endret seg i positiv retning veldig fort. Og det varte ikke lenge før jeg hadde skiftet til shorts og t-skjorte, og all tåka var borte. Yret forsvant også, så dermed ble det rett og slett fint gåvær, om enn noe lummert.
På veien var jeg innom en veldig sjatmerende liten landsby, sånn ca åtte hus, men en aktiv havn, så her bodde det åpenbar fiskere. Cadgwith het stedet og var absolutt en av de triveligste, mest autentiske småstedene jeg har sett til nå. Bildet over er tatt like ved Cadgwith.
Turen gikk også innom surfestranda Kennack Sands, der jeg spiste medbragt lunsj. Videre gikk det mye opp og ned, og det var tidvis en skikkelig manndomsprøve. Men nå er jeg vel framme i Coverack, bor i et digert privathjem litt oppe i høyden, med kjempeutsikt til havn, sjø og landsby.
TV har de til gjengjeld ikke kostet på seg, så det blir lesing og ikke vm på rommet i kveld. Ok det også!
Coverack er forøvrig et sted det er vanskelig å finne mye informasjon om. Ikke engang folketall finner jeg, og det er ikke store plassen. Mine forhåndssøk på weben har sagt fint lite om stedet, og det jeg har funnet, er litt motstridende. På Wikipedia står det at stedets corniske navn er Porthkovrek og betyr "cove of the stream", på norsk blir vel det noe sånt som "lun vik i strømmen" eller liknende. Ifølge The green guide's bok The west country of England betyr imidlertid Coverack "gjemmested", noe som muligens stemmer godt med stedets beryktede historie om smugling.
Min Cornwall Coast Path-bok sier imidlertid følgende om stedet: «It is one of the nicest little villages in the whole of this part of the coast”. Og den er faktisk riktig så trivelig.
Samme bok kan forøvrig nevne at Coverack et ett av kun tre steder i UK der man finner “eksponert Moho”. Hva er Moho, lurer du kanskje på? Jo det er en seismologisk diskontinuitet der P-bølge hastigheten øker fra 6-7 km/s over grenseflaten til ca. 8 km/s under denne. En slags stein, altså! Mer info for den nysgjerrige her: http://www.geoforskning.no/blogg/item/moho
Da forlater jeg Lizard, og beveger meg de 18 kilometerne til Coverack.
Turen startet med tjukk tåke og yr, så jeg iførte meg full regnhyre, og var rimelig pessimistisk. Tåkeluren hadde jeg hørte i hele natt, og da jeg passerte tårnet som tutet ut to ganger i minuttet, var det ikke rare sikten. Men ting endret seg i positiv retning veldig fort. Og det varte ikke lenge før jeg hadde skiftet til shorts og t-skjorte, og all tåka var borte. Yret forsvant også, så dermed ble det rett og slett fint gåvær, om enn noe lummert.
På veien var jeg innom en veldig sjatmerende liten landsby, sånn ca åtte hus, men en aktiv havn, så her bodde det åpenbar fiskere. Cadgwith het stedet og var absolutt en av de triveligste, mest autentiske småstedene jeg har sett til nå. Bildet over er tatt like ved Cadgwith.
Turen gikk også innom surfestranda Kennack Sands, der jeg spiste medbragt lunsj. Videre gikk det mye opp og ned, og det var tidvis en skikkelig manndomsprøve. Men nå er jeg vel framme i Coverack, bor i et digert privathjem litt oppe i høyden, med kjempeutsikt til havn, sjø og landsby.
TV har de til gjengjeld ikke kostet på seg, så det blir lesing og ikke vm på rommet i kveld. Ok det også!
Coverack er forøvrig et sted det er vanskelig å finne mye informasjon om. Ikke engang folketall finner jeg, og det er ikke store plassen. Mine forhåndssøk på weben har sagt fint lite om stedet, og det jeg har funnet, er litt motstridende. På Wikipedia står det at stedets corniske navn er Porthkovrek og betyr "cove of the stream", på norsk blir vel det noe sånt som "lun vik i strømmen" eller liknende. Ifølge The green guide's bok The west country of England betyr imidlertid Coverack "gjemmested", noe som muligens stemmer godt med stedets beryktede historie om smugling.
Min Cornwall Coast Path-bok sier imidlertid følgende om stedet: «It is one of the nicest little villages in the whole of this part of the coast”. Og den er faktisk riktig så trivelig.
Samme bok kan forøvrig nevne at Coverack et ett av kun tre steder i UK der man finner “eksponert Moho”. Hva er Moho, lurer du kanskje på? Jo det er en seismologisk diskontinuitet der P-bølge hastigheten øker fra 6-7 km/s over grenseflaten til ca. 8 km/s under denne. En slags stein, altså! Mer info for den nysgjerrige her: http://www.geoforskning.no/blogg/item/moho
Kommentarer
Legg inn en kommentar