Dag 4: Westward Ho! til Clovelly
Dagens mål er Clovelly, og jeg innbiller meg at det ikke er tilfeldig at det minner om ordet «lovely», altså nydelig. Ifølge stedets egen offisielle nettside ble den lille landsbyen kåret til Storbritannias mest Instagramvennlige landsby i 2020. Det norske magasinet Vagabond Reiselyst kaller det «en av de aller mest sjarmerende landsbyene i Devon».
Clovelly er en klassisk fiskerlandsby og har ikke mer enn 450 innbyggere. Havneområdet skal være fra 1200-tallet eller deromkring. Clovelly ligger bratt og litt utilgjengelig til, med 120 høydemeter mellom havna og toppen av landsbyen. Det er så bratt at biltrafikk er umulig. Man bruker faktisk fortsatt esler til å transportere varene på de brosteinsbelagte gatene.
Ut av Westward Ho! havner man raskt på flotte stier langs klipper og strender slik man kjenner det godt fra Cornwall. Det vil også si mye opp og ned. Bratt begge veier. Etterhvert skifter stien karakter, og det blir mye gåing i skog. Men for noen skoger de har her. Villmark! Regnskog! Sinnssyk vegetasjon! Enorme trær. Mosegrodd og behengt med eføy. Og et område stappfull av digre rosa rododendron. Bucks Mills er et bra sted for lunsjpause. Deretter er det mer skogvandring, og mye opp og ned. Havutsikt er det ikke så mye av, for skogen er veldig tett. De siste par timene til Clovelly er ganske ensformige, det virker som man går den samme skogsveien flere ganger, med akkurat den samme svingen, broen og elven. Men endelig kommer veien ned til Clovelly. Den er bratt, steinbesatt og smal. Og helt uten biler. Her brukes faktisk sleder for å transportere alt av varer, visstnok også trukket av esler. Clovelly er fantastisk. Bitteliten, bratt og gjennomført klassiske murbygg. Stedets beste hotell (kanskje egentlig det eneste, men det er noen Bed & Breakfast-muligheter her også) heter Red Lion og ligger helt på piren.
Nå går det "rett vest", og endelig går ruta tett på havet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar